Jeg er nå 34 år og inn i mitt 7. år med ME

Hei

Først vil jeg gi min dypeste kondolanse.

Deretter vil jeg gjerne få lov til å takke dere for en fantastisk åpenhet rundt Silje og hennes historie. Jeg tror dere virkelig har reddet noen liv, samt satt i gang en del tankevirksomhet rundt dette temaet både for allmennheten og "legestanden".

Jeg er nå 34 år og inn i mitt 7 ende år med ME. Deres historie var som å høre meg selv tenke høyt om hvordan tiden med ME har vært og hvordan man må kjempe for å leve. Det var først for 2 år siden min lege gikk inn på temaet ME i forhold til meg, noe som på en måte lettet litt, da det er utrolig sårt å bli behandlet som om man kun er lat, vennene tror du ikke liker dem fordi du ikke får til å være med på ting, tantebarna forstår ikke hvorfor man ikke alltid kan dukke opp på ting o.s.v. Jeg er heldigvis på bedringens vei, energien kommer og går, men lysten og positiviteten er virkelig på vei tilbake

Hovedgrunnen til at jeg føler for å dele, kommer her :

Det hadde vært fint om noen kunne opplyse om hvordan veien tilbake er. Evt. ta imot noen tips og råd fra denne kanten.. Jeg selv føler jeg er ved å våkne fra en type koma jeg har vært i de siste 6-7 årene, og det er ikke bare enkelt.. Nå når jeg er på vei tilbake til livet, merker jeg hvordan det er å føle igjen. DET er en snodig ting. Plutselig er hunden min blitt 10 år, mor & far er mye eldre, det er et hull på 6 år på min CV, jeg ser bilder fra noen år tilbake og husker ikke at bildet er tatt eller hva jeg egentlig gjorde, jeg er 20 kilo tyngre (mye pga medisin og 16 timers soving pr døgn ) og mine venner har fått barn og kanskje giftet seg (noe jeg har vært med på, men hodet har vært så følelsesløst og avkoblet at det på en måte ikke har skjedd ). Det er vondt og godt på samme tid. Alle de "små" tingene faller litt etter litt på plass, men det er fryktelig mye å "våkne" til når man bytter evt. slutter med den kraftige medisindoseringen etter så mange år.

Konklusjon : Alltid ha oppfølging i gode tider!! DET er leger/psykologer alt for dårlige på! Og er man på vei opp, føler man jo at man ikke trenger det. Man blir jo "snart" frisk!! Veien opp er utrolig lang, det er det ikke så mange som er klare over.. Derfor er oppfølging meget viktig!! Om man er på vei opp, kan fortsatt ting gå veldig galt. Si fra at du trenger det. Uansett!!

Tusen Tusen Takk!! Dere er fantastiske mennesker!!

Med stort hjerterom

Anonym

Del denne historien på facebook:
Skriv en kommentar til denne historien.