Image  02

Pulsen slår 1000 slag i minuttet kjennes det ut som..

Hei.

Veldig trist å høre historien om deres datter og trist for at dere har mistet henne. Ord blir tomme.

Tusen takk for arbeidet dere gjør og at dere er sterke nok til å gjøre det. Dere er fantastiske og modige.

Jeg har selv vært i psykiatrien tidlig i livet - når jeg var 19 første gang og har hatt lyst å dele min historie, men har hatt mye skam rundt det, og derfor ikke snakket om hva som egentlig har skjedd der. Jeg så at dere ønsket å høre fra andre med opplevelser derfra og sender noe av min historie her.

Jeg ønsker å være anonym.

FØRSTE MØTE MED PSYKIATRIEN

Pulsen slår 1000 slag i minuttet kjennes det ut som, men jeg må forholde meg rolig, late som jeg ikke er redd, late som jeg er rolig, late som jeg ikke har lyst å reise meg opp og løpe ut av denne gudsforlatte, kalde avdelingen av fremmede menn som tvinger meg til å ligge fastbundet i ekle reimer i en sykeseng. Later som jeg er rolig, så jeg slipper å bli sprøytet full av enda flere bedøvende, kvalmende, psykosefremmende medisiner, som gjør meg hallusinogen og får meg til å se svarte dyr på veggene. ”Du trenger disse, de vil gjøre deg roligere, du vil få det bedre.” Jeg håper de sier det fordi de ikke vet bedre, for det er ren og skjær løgn, jeg føler meg bare verre, tankene og frykten har tatt mer overhånd, men jeg er neddopet så jeg ser sikkert roligere ut. Jeg planlegger hvordan jeg skal rømme, hvordan komme meg ut av disse reimene. Det siste jeg husker før jeg kom hit, var at jeg ble bedøvet, kunne ikke bevege en finger, og 3 menn i ambulanse sitter rundt meg og smiler, ikke varme smil som gjør meg trygg, men hånlige smil som ler av meg. Ler av meg som ligger der med håndjern, ubevegelig, ingen kontroll over min egen kropp og skjebne. Jeg vil hyle og gråte, men smiler tilbake, later som jeg tror de er hyggelig, redd for konsekvensen hvis jeg viser hvor mye jeg hater de akkurat nå i min hjelpeløse tilstand. Er jeg blitt tatt tilbake til en annen tid? Har jeg kommet til et århundre der maktmisbruk og overgrep på mennesker fortsatt er lovlig i Norge?

Denne avdelingen, ble heldigvis nedlagt for noen år siden. Dette p.g.a overgrep mot pasientene der.

Det som er trist er at dette gjelder ikke bare dette ene sykehuset. Det er overraskende mange mennesker som er glad i makt og kontroll over andre mennesker som jobber på disse institusjonene. Disse menneskene har ingenting å gjøre i ett omsorgsyrke, og det er derfor jeg vil belyse dette. Det er forbausende at de gangene jeg har vært innlagt på sykehus, så har jeg blitt møtt med mye tvang og maktmisbruk. Jeg har ofte blitt sittende igjen med skam og en følelse av at jeg har gjort noe galt, at jeg bør skamme meg og bære skyldfølelse over at jeg trenger hjelp, over at jeg har vært redd.

Det å bli møtt med ett system der de har ingen grense for hvor mye frihet de tar fra deg, frihet til å bestemme over egen kropp, frihet til å uttrykke seg uten å bli stemplet, frihet til å være seg selv, frihet til å si nei til å få kroppen sprøytet full av neddopende ”medisiner” som sløver og tåkelegger, men aldri for meg har lindret. Jeg har opplevd denne tvangen som en tortur og en straff for noe jeg ikke har gjort – annet enn å være redd, og når jeg i senere tid igjen har gått inn i redsler og angst så er det uforløste minner og følelser som kommer opp fra den første innleggelsen og redselen for å bli innlagt og oppleve det samme har gjort meg paranoid.

Det er også overraskende å se at noen av disse avdelingene får goder fra legemiddelindustrien. Det så jeg tydeligst når jeg var innlagt på Ullevaal, og alle pasientene – uavhengig av hvilken diagnose de hadde - gikk på Zeldox fra Pfizer. Jeg snakket med en av sykepleierne der om det, og hun fortalte meg at flere av sykepleierne fikk en reise til Sør-Europa det året, i regi av eierne av legemiddelfirmaet. Jeg vet ikke hvilken kompensasjon legene fikk? Men siden jeg ble gitt 120 mg av det daglig, sov 20 timer i døgnet, knapt nok klarte å stå, og i tillegg ba om heller å få andre medisiner - som jeg hadde hatt bedre effekt av tidligere og visste hadde færre bivirkninger for meg - så håper jeg de ble kjøpt og betalt med mer enn en reise til utlandet.

Del denne historien på facebook:
Skriv en kommentar til denne historien.