Image  02

Dette endte med 7 års helvete med overmedisinering.

Hei!

Tusen takk for det arbeidet dere gjør <3 dere er fantastiske! Stor respekt for dere. Jeg har en historie å dele. "Kort fortalt" :) Jeg kom inn i psykiatrien med "kun" dårlig selvbilde og diagnosen bulimi.. Dette endte med 7 års helvete med overmedisinering og en evig runddans innenfor psykiatriens vegger. Jeg fikk bla litium, ritalin,nozinan,truxal,conzerta,lamictal,vallergan,fontex,somadril..dette er bare de jeg husker i farta! Jeg er utrolig følsom og tålte medisiner svært dårlig. Jeg var ofte suicidal. Jeg var ikke meg selv. Jeg skjønte etterhvert at jeg måtte prøve å slutte på medisiner siden jeg VAR ei resurs sterk jente før det hele startet.

Jeg ble møtt med motgang da og de ville ha meg innlagt på psyk for nedtrapping p.g.a fare for "tilbakefall" ved for rask slutt. Det ble ikke sånn i det hele tatt. De ville medisinere meg de! 2 ganger ble jeg da innlagt uten grunn. De lovte meg nedtrapping! Jeg skrev meg ut, sluttet på de 7 faste daglige medisinene og ble utrolig nok svært mye bedre. Medisiner psyk mente jeg ville bli bedre av. Psykiaterne var skeptiske til at jeg skulle bli frisk...? alt jeg trengte var noen som hadde hjulpet meg med selvbildet mitt..ikke gjemme det bort bak piller. Jeg kuttet også all kontakt med psykiatrien. Har blitt skeptisk til helsevesenet og har blitt ufør p.g.a post traumatisk stress...

Det som skjedde innenfor psykiatrien er ikke bra.... Jeg var ikke en nervøs person før behandling. Tvert imot. Mest sannsynlig Ritalinen eller Conzertaen som har gitt meg nerveproblemer. Jeg skulle absolutt ikke hatt dem. Det fikk jeg medhold på i NPE også.. Grunnlag for ADHD mistanke var tynt... Så takk til psykiatrien som har ødelagt store deler av mitt liv. Jeg lever også i skam p.g.a alt som har skjedd. Fått et ødelagt rykte da jeg fikk junkie stempel p.g.a pille-sløvheten, mye ble så feil.. Ingen er seg selv med en slik «pille cocktail».. psykiaterne burde vel ha merket denne negative utviklingen? fikk også avslag i NPE når jeg la inn en klage.. Jeg sliter med senskader hver dag. Skulle ønske noen kunne stilt seg ansvarlig. Er bare det jeg ønsker. Men psykiatri pasienter blir dessverre ikke hørt... Jeg må bare prøve å glemme at jeg mistet ungdomstida mi som startet så bra. Ikke engang en beklagelse eller forståelse. Hadde jeg ikke vært så sterk som jeg er ville jeg vært borte nå.

Del denne historien på facebook:
Skriv en kommentar til denne historien.