Rift om sengene.

En his​to​rie om Ung​doms​psy​kia​tri​ens fallitt.

Det psy​kia​triske til​bu​det i Norge er livs​far​lig. Spe​si​elt om den som er syk er under 18 år. Dette vet en liten fami​lie i Tele​mark alt om. Dess​verre. Et rotte​race av en annen ver​den star​tet da jenta på 17 år, som lenge hadde hatt behov for hjelp, tok en over​dose Ritalin.

Moren fikk høre av helse​per​so​na​let at det ikke var uttrykk for et reelt ønske om å dø. Det var «bare» et rop om opp​merk​som​het. –Ung​doms​opp​rør, sa de, men vir​ke​lig​he​ten var at Psy​- kia​trien ikke visste hvor​dan, eller evnet å se hva de kunne hjelpe henne med. Moren hadde i mange år for​søkt å få hjelp til jenta si. På grunn av end​ret adferd ante moren i 2002 at noe var i gjære. Elise var ikke len​ger den blide sprud​lende jenta. Noe «hang» over henne. Hun holdt seg mye for seg selv. Ble usik​ker. Fikk dystre tan​ker. Mor tok kon​takt med fast​le​gen som sendte hen​vis​ning til Barne- og Ung​doms​psy​kia​trisk tje​neste (BUP). –Nei, Elise har ikke behov for hjelp, men kan​skje du? var for​sla​get fra terapeuten. I 2005 gjorde mor atter et for​søk på å få hjelp til Elise, som da var 10 år. Avslag. Nytt for​søk i 2007. Nytt avslag.

I 2009, syv år etter første hen​ven​delse, fikk Elise komme inn for ukent​lige sam​ta​ler på BUP, med og uten mor. Men det hjalp ingen​ting. Temaer kom opp, men ble aldri tatt tak i. Jenta snak​ket om sitt anstrengte og vans​ke​lige for​hold til faren. Mor ble spurt om hun kjente til noen sek​su​elle over​grep. Elise hadde mange sym​pto​mer. Hun var engste​lig rundt menn, mis​- likte sin egen kropp, følte at alt som skjedde rundt henne var hen​nes feil. Uan​sett hva eller hvem det gjaldt. Om folk fysisk kom henne for nære, kunne man se hvor​dan hun klam​ret seg til sitt eget skje​lett. Gikk langt inn i seg selv og ble fjern i blik​ket og var vond å få kon​takt med. Hun hadde også for​talt at hun mange gan​ger hadde tatt pappa på fers​ken med «nakne damer på data’n» mens Elise var i samme rom. Elise for​talte også om flere epi​so​der hun bare hus​ket deler av. Elise, som barn flest, var lojal mot faren. Han var jo tross alt blitt alene, var depri​mert og ville ta livet av seg om ikke mor og ungene flyt​tet hjem. Elise MÅTTE jo ta vare på pappa, stak​kars pappa…

Etter​som «behand​lin​gen» i 2009 fort​satte, for​and​ret Elise seg mer og mer. Til det verre. Selv​ska​ding med bar​ber​blad ble løs​nin​gen for jenta. Smer​ten og blo​det ble en form for «ven​ti​- la​sjon» og fikk henne til å slappe av litt. En «bonus» for henne var at hun fikk ska​det den jenta ho så i spei​let, «en per​son hun hatet mer enn noe annen», sa Elise selv.

Elise gikk fra å være ei utad​vendt aktiv og mor​som lita jente, til å bli mørk og dys​ter alle​rede før ten​årene. I jen​tas øyne kunne de som kjente henne se en sår tom​het. Noe som ikke lot seg sette ord på. Hun var stille og gjorde ikke noe vesen av seg. Hun krevde ingen​ting. Ba aldri om noe. Mors bekym​ring var reell. Som 14-åring for​talte Elise til mor at hun var sli​ten av å leve. Hun følte seg fer​dig med livet. Mor begyn​ner en despe​rat kamp for å skaffe hjelp, mens hun hol​der dat​te​ren over vann. Selv​ska​din​gen øker. Mat​inn​ta​ket mins​ker. Psy​kia​trien stry​ker en lett hånd bak nak​ken før de skri​ver ut Reme​ron til jenta. – For å roe ned tanke​virk​som​he​ten hen​nes, for​talte tera​peu​ten til mor. Jenta hadde på dette tids​punk​tet kut​tet seg med bar​ber​blad i flere måneder.

I Fel​les​ka​ta​lo​gen står følgende:

For​sik​tig​hets​reg​ler:

Skal ikke bru​kes til barn og ung​dom <18 år. Selv​mords​re​la​tert opp​før​sel (selv​mords​for​søk og -tan​ker) og fiendt​lig​het (sær​lig aggre​sjon, oppo​si​sjo​nell atferd og sinne) er sett i kli​niske stu​dier hos barn og ung​dom. Der​som en like​vel bestem​mer seg for å behandle, bør pasi​en​- ten over​vå​kes nøye for suici​dale sym​pto​mer. Lang​tids sik​ker​hets​data hos barn og ung​dom mht. vekst, mod​ning samt kog​ni​tiv og atferds​ut​vik​ling er ukjent. Depre​sjon er asso​si​ert med økt risiko for selv​mords​tan​ker, selv​ska​ding og selv​mord (selv​mords​re​la​terte hen​del​ser). Risi​koen ved​va​rer til det opp​nås sig​ni​fi​kant bed​ring og pasi​en​ten bør føl​ges nøye inn​til bed​- ring inn​trer. Pasi​ent (og pårø​rende) bør opp​ford​res til å være opp​merk​somme på kli​nisk for​ver​ring, selvmordstanker/-atferd, samt uvan​lige end​rin​ger i opp​før​sel, og til å kon​- takte medi​sinsk hjelp omgå​ende der​som slike sym​pto​mer opp​står. Pga. selv​mords​fa​ren, spe​si​elt ved opp​start av behand​ling, bør kun et begren​set antall tab​let​ter utleveres.

Hva trodde legene og tera​peu​tene at skulle end​res ved å skrive ut kje​mi​ka​lier som økte hen​- nes trang til å skade seg? Selv for​klarte Elise det slik: Følel​ses​mes​sig blir jeg helt flat. MEN JEG FÅR DET MED MEG! Jeg føler INGENTING og det skrem​mer meg, skrem​mer meg så mye at jeg MÅ kutte meg. «Glemme» det vonde jeg ten​ker og vet er der, men som jeg ikke er i stand til å føle!»

Mor fant oftere og oftere blo​dige hånd​klær på rom​met. Mange gan​ger fant mor jenta sit​tende i sen​gen sin, blo​dig og redd. Redd for morens reak​sjon. Moren prøvde å være klar i hodet. Ville ikke at jenta skulle være redd for å komme til henne når hun hadde kut​tet seg. Moren ville at Elise skulle føle seg «fri» hjemme, at hun ikke skulle føle at hun måtte skjule kut​tene sine av hen​syn til henne og bro​ren. Det var så mye moren ville si, men hun fant ikke ordene. Ordene Elise sa for​klarte ingen​ting om det som fore​gikk inni hen​nes hode. Moren var ikke engang sik​ker på om det var ord som hjalp. DET var hele pro​ble​met. Hun måtte ha hjelp av noen som kunne psy​kia​tri. Fort. Moren og bro​ren var vitne til at jenta gled sakte med sik​kert bort fra dem. Liv​redd og vel​dig alene.

Høs​ten 2011 leg​ges Elise inn på UPS i Skien. Ung​doms​psy​kia​trisk avde​ling. En avde​ling med kun få senge​plas​ser. En avde​ling hvor alle dører var låst. Mor måtte låses inn og ut når hun kom på besøk. Jenta fikk eget rom med eget bad. Ikke noe på veg​gene. Vin​du​ene var ikke til å åpne. Det var kun en sprin​ke​lan​ret​ning på siden av kar​men, slik at hun kunne lufte rom​met sitt litt. Ville hun ut i frisk luft, måtte hun vente til noen med nøk​ler hadde tid til å låse opp. Vakt​hol​det var strengt. Så det var der​for mor fikk sjokk da hun ved en anled​ning kom på besøk og fant dat​te​ren ban​da​sjert fra hånd​ledd til albue. Hun hadde kut​tet seg ille. Mor raste. Ikke nok med at ingen hadde ringt henne og for​talt dette. Men på top​pen av det hele viste det seg at avde​lin​gen hadde latt jenta beholde bar​ber​bla​dene hun hadde tatt med seg! – Nei, siden hun ikke tid​li​gere har hatt behov for lege etter kut​ting, kan det ikke være så alvor​lig, fikk mor høre fra behand​le​ren på UPS. Mor så dette som en ren opp​ford​ring til å kutte dypere neste gang. At UPS ikke hadde ringt moren, var fordi jenta var over 16 år og moren hadde der​med ikke RETT til å få vite noe som angikk dat​te​ren, med mindre dat​te​ren ba om det.

Etter uker med det som for både mor og Elise for​tonte seg som OPPBEVARING, og med nye for​slag til dia​gno​ser ukent​lig, var det klart for både mor og dat​ter at fag​per​so​na​let fam​let i blinde. De ante ikke hva de kunne hjelpe Elise med. Mor for​søkte så godt hun kunne å gi fag​- per​so​na​let flere «nøk​ler» til å for​stå Elise, både for å hjelpe dat​te​ren, men også for å til​freds​stille behand​lerne ved UPS. Mor fikk nem​lig en klar følelse av at det var HUN som måtte komme opp med en dia​gnose slik at de fikk noe å jobbe med! Spørs​må​lene hag​let fra de vel​ut​- dan​nede: Kan det være bipo​lar lidelse? Er det bare opp​merk​som​hets​trang? Kan det ligne split​tet personlighet?

Frust​rert og enda mer bekym​ret for​lot mor møtene med en følelse av at Hun ikke hadde klart å gjøre job​ben for dem. Elise ble sendt hjem med ufor​ret​tet sak. Vel, det vil si at jenta dro hjem på perm en helg. Men samme fre​dag etter​mid​dag kom en tele​fon fra UPS om at hun var utskre​vet og måtte hente tin​gene sine. –Vi kan ikke gjøre noe mer for henne, og dess​uten er det rift om sen​gene her! Klikk. Opp​hol​det var over, til​stan​den var for​ver​ret og frust​ra​sjo​nen var grusom.

Psy​kia​trisk kli​nikk, Akutt​psy​kia​tri, UPS Ung​doms​psy​kia​trisk sen​ter (UPS) er en døgn​be​man​net insti​tu​sjon. Enhe​ten hol​der til i nytt tera​peu​tisk bygg fra 2004, bygg 28. Enhe​ten har 8 plas​ser inklu​dert 2 skjermingsrom. UPS gir til​bud om obser​va​sjon, utred​ning, behand​ling og dia​gnos​tikk til ung​dom mel​lom 12 og 18 år som er i behov av syke​hus​inn​leg​gelse i for​bin​delse med psy​kisk sykdom.

Utred​ning og behand​ling plan​leg​ges og gjen​nom​fø​res i tverr​fag​lige team med pasi​ent​an​- svar​lig lege/psykolog, miljø​te​ra​peu​ter og even​tu​elt lærer fra UPS sko​len. Utred​ning fore​går gjen​nom miljø​ob​ser​va​sjo​ner, skole​ob​ser​va​sjo​ner, sam​ta​ler og struk​tu​rerte inter​vju med lege/psykolog, lege​un​der​sø​kelse og even​tu​elle sup​ple​rende medi​sinske under​sø​kel​ser på andre avde​lin​ger på Syke​hu​set Tele​mark HF. Behand​ling gjen​nom​fø​res i en kom​bi​na​sjon av miljø​te​rapi og indi​vi​du​elle sam​ta​ler. Den kan også omfatte bruk av medi​si​ner. Det er et tett sam​ar​beid med ung​dom​men selv, foreldrene/omsorgspersoner, poli​kli​nik​kene og andre rele​vante instan​ser. Nytt tera​peu​tisk bygg fra 2004

Jenta var hjemme igjen, og igjen var den splin​trede fami​lien alene med pro​ble​mene. Jen​tas lille​bror begynte også å slite. Han var redd for søs​te​ren sin og liv​redd for hvilke tan​ker moren måtte ha. Han så og for​sto at mor var sli​ten, og ble redd for at moren også skulle bli syk. Uker gikk men ingen​ting skjedde. Først to og en halv måned etter, i januar 2012, fikk Elise utdelt en ny tera​peut ved BUP i hjem​byen. Det var en god kon​takt som opp​sto. Omsi​der klarte Elise å sette litt ord på ting. Men selv​ska​din​gen og spise​pro​ble​mene fort​satte. Selv​mords​tan​kene kom oftere. Mange vur​de​rin​ger og sam​ta​ler senere kom BUP opp med dia​gno​sen ADHD. Til moren store over​ras​kelse. Hun fikk kun infor​ma​sjon som jenta hadde gitt til​la​telse til. Mor fikk beskjed om at det var fore​tatt grun​dige under​sø​kel​ser. Elise hadde selv krys​set av på skje​maer for utred​ning av ADHD, sam​men med tera​peu​ten. Mor ble for​søkt over​be​vist om at Rita​lin ville ordne alt. Jen​tas kon​stante uro, man​gel på søvn og man​gel på kon​sen​tra​sjon MÅTTE jo være ADHD. Det kunne ikke være noe annet. Med BUPs til​nær​mede Halleluja-rop i ørene måtte mor aksep​tere at «mira​kel​me​di​si​nen» Rita​lin kom inn i Eli​ses liv! Men mirak​let ute​ble. Ukene gikk, sam​ta​lene fort​satte, og det samme gjorde selv​ska​din​gen. I sep​tem​ber 2012 fikk mor en tele​fon fra søn​nen om at tera​peu​ten hadde hen​tet søs​te​ren for å ta henne til syke​hus. Blå​lig i huden og med ånde​nød etter en over​dose Rita​lin var Elise i hui og hast frak​tet til sykehuset.

Mor kas​tet seg i bilen, og på syke​hu​set fant hun Eli​ses lille, magre og akk så slitne kropp på over​vå​kin​gen. Der så mor det kjæ​reste hun hadde i livet, ris​tende i spas​mer og kob​let til moni​to​rer i alle stør​rel​ser. Hjer​tet slo så alt​for hardt og fort. Depottab​let​tene hadde enda ikke nådd top​pen, så mor måtte «bare» sitte å vente og håpe at Eli​ses hjerte var sterkt nok. Elise over​levde, men mor bestemte seg for at nå måtte hun gå har​dere til verks. Da dat​te​ren var blitt sta​bil og faren var over, sa mor at nå var det på tide at helse​ve​se​net tok over. Elise kunne ikke komme hjem! En for​fer​de​lig tung, men tvin​gende nød​ven​dig avgjø​relse. Moren var knust av sorg, men visste at det ikke var noen annen utvei. Det var begyn​nel​sen på nok en runde i kam​pen for Eli​ses liv. Ingen visste hvor de skulle gjøre av jenta, så da hun hadde blitt litt bedre, ble Elise skre​vet ut av syke​hu​set og inn til opp​be​va​- ring ved DPS, vok​sen​psy​kia​trien. Over​le​gen opp​fat​ter ten​årin​gen som et pro​blem, for ham. Han vil ikke ha henne der. Mor for​sø​ker å argu​men​tere for at hun også har en sønn å ta vare på, en 14-åring som ikke får sove om nat​ten fordi han har bil​der av søs​te​rens blå​lige kram​per på nett​hin​nen. Bil​der som hol​der ham våken om nat​ten. Det eneste hun opp​når er at hun selv blir opp​fat​tet som «vanskelig».

-Der​som du er så bekym​ret for søn​nen, bør du kan​skje be Barne​vern​tje​nes​ten finne et fos​- ter​hjem til ham, slik at Elise kan sen​des hjem? fore​slår over​le​gen – overlegent. BUP som hadde Elise til sam​ta​ler mente at en lei​lig​het med til​syn muli​gens kunne være en løs​- ning. Jenta kom også til det punkt hvor hun ikke ønsket seg hjem til huset der hun hadde hatt sin tøf​feste tid. Der alle tan​kene og kut​tene hadde opp​stått. Hun ville ha hjelp. Mer hjelp.

Det ble satt opp et møte med flere instan​ser. Over​le​gen hadde fått nok av moren som la seg opp i hans virke. Han sa ord​rett at han brydde seg ikke om hvor jenta hav​net, bare han slapp å ha henne på sin avde​ling. «Hvor vans​ke​lig kan det være for en mor å ta vare på bar​net sitt selv», pres​terte han – over​le​gen – å si, og mor gikk mot​stre​bende med på å ta dat​te​ren med hjem. Mot dat​te​rens vilje.

To og en halv time etter hjem​koms​ten fin​ner moren dat​te​ren lig​gende på stue​gul​vet, slapp og gus​ten i huden. Hun hadde gjort det igjen. Ikke Rita​lin denne gan​gen, men noe hun hadde fun​- net i ska​pet. Mor har ingen resept​be​lagte lege​mid​ler, så det må være noe resept​fritt, men hun ante ikke hva. Mor kan alle vik​tige tele​fon​numre utenat og rin​ger legen, som umid​del​bart får Elise akutt​inn​lagt på 19B i Skien. En svært tung psy​kia​trisk avde​ling for voksne mennesker. De vil hel​ler ikke ha henne værende der, da de mente det var til mer skade enn gagn, uten å pre​si​sere hvem de tenkte mest på i den sam​men​heng. Der​med sen​des Elise til​bake til DPS. Til​bake til avde​lings​over​le​gen som ikke brydde seg om hvor hun hav​net og DPS meldte inn bekym​rings​mel​ding til Barne​verns​tje​nes​ten som vur​de​rer saken slik:

«Når Elise kom hjem til mor inn​tok hun mors medi​ka​men​ter i suici​dal hen​sikt fordi hun ikke ønsket å være hjemme hos mor. Behand​ler på BUP ble til​kalt og fulgte Elise for inn​leg​gelse ve 19B ved syke​hu​set i Tele​mark. BUP for​tel​ler at de opp​le​ver at mor ikke mest​ret å imø​te​- komme jen​tas omsorgs​be​hov» - Fra ved​tak datert 19.11.2012 To dager etter kom​mer et nytt ved​tak fra Barne​verns​tje​nes​ten med flere påstander: Elise vil hel​ler DØ enn å bo hjemme hos mor. Syke​hu​set opp​ly​ser at de ikke opp​levde Elise suici​dal mens hun var inn​lagt der og vur​- derte ikke grunn​lag for videre opp​hold der. Barne​verns​tje​nes​ten for​holdt seg til at syke​hu​set var bekym​ret for om far​lige situa​sjo​ner hjemme igjen fort kunne oppstå.

Omsorgs​svikt var et ord som gikk igjen i skri​vene. Noe den for​tvilte jenta aldri hadde sagt noe om, da hen​nes for​hold til moren var vel​dig godt. Alle disse påstan​dene gjorde alt mye verre for Elise. Hun hadde aldri sagt at hun hel​ler ville dø enn å være hos mor. Det hun hadde sagt var at hadde det ikke vært for mor, så hadde hun vært død! Elise var bunn​løst for​tvi​let og redd for at moren trodde det som sto i ved​ta​kene. Liv​redd for at Barne​verns​tje​nes​ten skulle finne på at de burde fjerne bro​ren hen​nes fra moren. Noe som da ville bli hen​nes feil. (Elise skri​ver en liten lapp til moren hvor det står: «Jeg syns du er helt rå, mamma! Ikke la det disse blonde tom​skal​lene sier gå inn​over deg. Jeg syns du alene kunne styre hele Norge inn i en bedre ver​den. Det du sier er bedre enn selve tes​- ta​men​tet til Ken​nedy eller no‘. Du er min klippe, min sol på en over​skyet dag og du er min helt. Aldri glem at DU er vin​ne​ren, du. Og du ser vel hvor kraf​tig disse tom​skal​lene dri​ter seg ut? PS! Du er spenna gær’n, mamma!»)

Situa​sjo​nen ble betrak​te​lig verre. Elise mis​tet troen på at hun noen gang kom til å få hjelp. I frykt for at noen skulle komme og hente ham, fikk bro​ren søvn​pro​ble​mer og sto i fare for å få pro​ble​mer på sko​len. Mor kjem​pet en despe​rat kamp for å få hjelp til jenta si, over​be​vise søn​- nen om at alt kom til å gå bra, sam​ti​dig som hun slet med å takle Barne​ver​nets beskyld​nin​ger om at alt var hen​nes skyld og «at hun bare var ute etter pen​ger». Barne​verns​tje​nes​ten fat​tet det ene ved​ta​ket etter det andre, uten å ha noen bakgrunnsinformasjon. Hvor ble det så av psy​kia​trien opp i alt dette? Med støtte fra Fyl​kes​nemnda, bestemte Barne​- verns​tje​nes​ten at Elise skulle plas​se​res på omsorgs​in​sti​tu​sjon i Bus​ke​rud. En insti​tu​sjon der man boset​ter ung​dom under 18 år som av ulike årsa​ker ikke får den omsor​gen de tren​ger hjemme. En insti​tu​sjon som er full av ung​dom​mer som sli​ter med tan​ker, følel​ser og adferd. Både mor og Elise spør seg nå hvil​ken gagn det har hatt. Siden sep​tem​ber 2012 har Elise – på barne​verns​in​sti​tu​sjo​nen – tatt ni over​do​ser på ulike tab​let​ter, hvorav sju har endt med syke​- hus​inn​leg​gelse. Barne​ver​nets løs​ning og psy​kia​tri​ens fra​vær har satt tre liv på vent, for det fin​nes ingen happy ending på denne historien.

Elise, mor og bror er akku​rat der de var for ett år siden, bare mer slitne. Over​do​sene fort​set​- ter og det samme gjør psy​kia​tri​ens inkom​pe​tanse og ving​ling. Kom​mu​nen fami​lien bor i sier de nå vil se på hvor​dan de ulike instan​sene må jobbe sam​men for å unngå at flere unge blir kaste​bal​ler i et sys​tem som ikke fun​ge​rer. Det hjel​per ikke Elise. Hun tren​ger kyn​dig psy​kia​- trisk hjelp, omsorg får hun. Men, så lenge «ver​dens beste helse​ve​sen» ikke har noe annet enn pil​ler å tilby, og så lenge det er rift om sen​gene, skal vi kan​skje ikke und​res over at Norge har fått Silje Bene​dikte Stif​tel​sen.

Del denne historien på facebook:
Skriv en kommentar til denne historien.