Jeg sto på det meste på 13 forskjellige typer psykofarmaka.

Hei!

Først og fremst må jeg si at det var utrolig trist å lese om Silje's skjebne, og hvordan hele den umulige situasjonen måtte ende for henne og dere, jeg kan forestille meg at det kjennes fullstendig meningsløst ut, at noe man tror skal hjelpe, kan ende med å gjøre alt så mye verre, at de man skal stole på at vet hva de gjør, og skal gjøre godt, kan gjøre så mye galt.

Jeg er ei jente som selv har opplevd over,- og feilmedisinering, og kjent på kroppen hva det kan gjøre med et menneske. Jeg sto på det meste på 13 forskjellige typer psykofarmaka som jeg tok hver dag, «cocktailer» som ethvert menneske ville blitt ødelagt av. Jeg var heldig og ble fanget opp i tide, og driver nå og forbereder sak mot det systemet som valgte for meg at å være neddopet var den beste behandling, og medisinerte meg (tidvis til den grad at jeg var fullstendig sengeliggende) fra 12-årsalder og frem til i år, noe som førte til at jeg aldri fikk kjenne hvordan verden kunne være uten medisin før i januar i år, da jeg var så "heldig" å havne på avrusning, og hadde 15. Januar i år min første medisinfri dag siden jeg var 12 år, jeg er nå 25. Det som er mest frustrerende er at de ikke hørte på meg da jeg sa at det var for mye, det ble for dem bare enda et symptom, som krevde ENDA en pillesort.

Skriver til dere her fordi jeg bare ville sende et lite pip om at vi er mange som ser og hører stemmen deres, det er så utrolig bra at dere ønsker å gjøre en forskjell, dere gjør en super jobb med bevisstgjøring, og det er en så utrolig viktig sak dere jobber for. Oppe i all sorgen og fortvilelsen, må dere huske å klappe dere selv på skulderen innimellom, for at dere er i stand til å ønske at andre ikke skal gå gjennom det samme. Oppi alt det meningsløse, skaper dere en slags mening for dere selv, og det er jeg helt sikker på at Silje ville vært takknemlig for.

Anonym

Del denne historien på facebook:
Skriv en kommentar til denne historien.