..men han bare økte og økte dosene.

Hei. Jeg har tidligere sagt at jeg ønsker å dele min historie med dere.

Jeg vokste opp med en far som var voldelig, alkoholiker, narkoman. Han terroriserte hele familien, husker mange ganger vi ble kastet ut å måtte sove ute. Mange ganger tvang han meg til å se på voldtekter av mor og søster, andre ganger var det min tur. Etter at jeg ble 17 år forsvant han. Delvis. Han kom tilbake med jevne mellomrom for å stjele pengene våre eller terrorisere oss på andre måter. Han klarte å gjøre så mye faenskap at jeg ikke fikk fullført videregående.

Jeg har jobbet fulltid på 2 steder samtidig for å slippe å tenke. Men i oktober i fjor sa det stopp. Jeg la meg i veien foran trikken, og håpet at den ikke skulle se meg. Etter ett års erfaring med psykiatrien må jeg si at det er dumt jeg ble plukket opp av politiet.

Først havnet jeg i fengselet, dvs akutt psykiatrisk på Ahus. Der var man på vent, ingen verdens ting skjedde. Deretter på Grorud DPS døgn på Skytta i Nittedal. Der møtte jeg den første pilletrilleren. Jeg gikk da på cipralex og vallergan. Jeg poengterte gang på gang at det hadde ingen virkning, men han bare økte og økte dosene. Etter det havnet jeg på poliklinikk med time 1 gang pr uke. Det fungerte dårlig da jeg gikk rundt med tankekjør og selvmords planer klare.

Deretter var jeg på Follo DPS i 4måneder. Fungerte ganske greit, fikk fjernet cipralexen fra dag 1, følte meg hørt, trygg og forstått. Nå har det gått 2 måneder siden utskrivelse derfra. Lovte mye tettere oppfølging, inn skrivelse på Modum bad osv., men hva har skjedd? ingen verdens ting.

Jeg har fulgt dere ganske lenge og vil gjerne takke dere for all motivasjon. Dere må ha en grenseløs styrke og personer som dere trengs for å få til forandring! og håpet dere gir om forandring, gjør at jeg holder ut-dag for dag. Så takket være dere og noen venner jeg har fått det siste året lever jeg enda. Tusen hjertelig takk for jobben dere gjør, må den bære frukter. Evig ydmyk og takknemlig, de varmest hilsener, må livet gi dere gleder i fremtiden. Dere er engler på jord!

Med takknemlig hilsen Anonym

Del denne historien på facebook:
Skriv en kommentar til denne historien.