Dere har fått meg til å våkne.

Hei

Jeg "oppdaget" dere for noen få dager siden, og det har rett og slett snudd opp ned på livet mitt! Plutselig skjønte jeg hvorfor jeg hadde hatt det så tøft under seponering av Lamictal, som jeg nettopp er ferdig med! Ingen lege har kommentert til meg hva som egentlig feilte når jeg beskrev «lyning» og elektriske støt i hodet, heller ikke når jeg fortalte om synsforstyrrelsene. -For å være ærlig, så trodde jeg at det var enda et "bevis" på at jeg er syk...

Jeg har opplevd mye krevende og trist de siste 7-8 årene, og legene og psykiatrien har satt meg på fontex, cipralex, remeron, zoloft, zopiclone, betablokkere, paralgin forte, nozinan, atarax, sinequan og vival igjennom disse åra. Ikke alle samtidig, men 2-4 sorter psykofarmaka parallelt hele tida. Jeg har vært så langt nede at jeg har trodd på det legene har råda meg til.

Dere har fått meg til å våkne. Jeg har lest på MotKur.no og jeg har lest ulike amerikanske nettsider, og er overrasket over alt jeg ikke har fått informasjon om. Jeg har jo lest pakningsvedleggene, men legene har alle som en sagt at det er svært sjelden med bivirkninger, og at det er mest i de første ukene der man starter medisinering.

Mitt liv har i alle fall blitt mer og mer preget av mange av de bivirkninger som dere og MotKur beskriver. Det siste året har jeg vært mye sykemeldt, og de helseendringene som jeg har hatt, er kun basert på mosjon og omlegging av kosthold. At jeg har starta seponering, har vært fordi jeg har begynt å få att trua på at det ikke er MEG som det er noe galt med. Det er belastende og stressende hendelser over tid som har tatt på. Psykofarmaka har kun gitt massevis av tilleggsproblemer som har forsterka og forlenga livskrisene. Muskelkramper, fatigue, kroniske søvnproblemer, kvalme, oppkast, først 30 kg opp i vekt (som jeg ved egen hjelp har trent vekk nå!), apati, tiltaksløshet, muskelkramper, nattesvette, lyd- og lysømfindtlighet, passiv suicidalitet, alvorlig depresjon, øresus, kjevespenninger,.... yes, you name it... Alle problemer har gradvis kommet "snikende", og absolutt alle problemer har blitt plassert INN i meg som "min personlighet". Både leger og arbeidsgiver, familie, ja, alle! Hvis man sier noe tilstrekkelig mange ganger, blir det jo en sannhet, og jeg har gradvis blitt vant med stempelet som syk, og integrert det i min personlighet. MEN, jeg har en dyp overbevisning inni meg om at dette IKKE ER MEG, og det er derfor jeg har klart- og klarer- å stå på for å få tilbake livskvaliteten og livsgleden.

Deres side har vært, og er, en utrolig bevisstgjøring og oppvåkning! Det understøtter så til de grader at seponering er riktig for meg, og jeg føler en enorm styrke, støtte og tro på at temmelig mye av ekstrabelastningene jeg har fått helsemessig, ikke skyldes at jeg er så himla sjuk, men at jeg blir gjort sjukere av langtidsbivirkninger av årevis av psykofarmaka.

Det er faktisk et under at jeg er i live, kan love at jeg har hatt mange og lange perioder der jeg har drømt om og romantisert døden. Min selvtillit og selvfølelse har vært totalt manglende, og jeg har vært overbevisst om at jeg, mine barn, venner og familie hadde hatt det best om jeg ikke var på denne jord. Slike tanker hadde jeg aldri før psykofarmaka-tilværelsene. Den kognitive endringen skjer så langsomt, tåka siger så sakte inn, og man blir så nummen at man ikke registrerer hva som skjer. Dessuten blir man så likegyldig, "mister" drømmer og visjoner for liv og tilværelse, så evnen og interessen for å reflektere og opprettholde selvinnsikt forsvinner.

Takk for at dere hjelper meg i gang til å våkne. Jeg har nå "kun" zoloft, sinequan og zopiclone igjen. Jeg vet jeg blir skikkelig elendig i seponeringsperiodene, så tar en og en medisin, sakte men sikkert, og fokuserer på at jeg dauer ikke av å seponere. Jeg dauer av IKKE å seponere.....

Tusen takk! Det er livreddende hjelp deres side gir, og jeg er kjempelei meg for at Silje Benedikte ikke er her mer! Det er kvalmende at psykofarmaka og legal moderne lobotomi har tatt henne fra oss, og fra dere.

Tausheten fra myndigheter, legemiddelindustri og fagmiljøer syns jeg taler for seg selv! Syns ikke dere?

Jeg kommer til å fortsette å støtte dere, og følge dere. Si fra hvis jeg kan stille opp å gjøre noe for dere!

Beste hilsen fra "lille meg som har begynt å våkne til liv".

Del denne historien på facebook:
Skriv en kommentar til denne historien.